konvenient (Deklination) (Deutsch) Bearbeiten

← konvenient

Positiv

Starke Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ
konvenienter
konveniente
konvenientes
konveniente
Genitiv
konvenienten
konvenienter
konvenienten
konvenienter
Dativ
konvenientem
konvenienter
konvenientem
konvenienten
Akkusativ
konvenienten
konveniente
konvenientes
konveniente
Schwache Deklination
Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ der konveniente die konveniente das konveniente die konvenienten
Genitiv des konvenienten der konvenienten des konvenienten der konvenienten
Dativ dem konvenienten der konvenienten dem konvenienten den konvenienten
Akkusativ den konvenienten die konveniente das konveniente die konvenienten
Gemischte Deklination
Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ ein konvenienter eine konveniente ein konvenientes (keine) konvenienten
Genitiv eines konvenienten einer konvenienten eines konvenienten (keiner) konvenienten
Dativ einem konvenienten einer konvenienten einem konvenienten (keinen) konvenienten
Akkusativ einen konvenienten eine konveniente ein konvenientes (keine) konvenienten
Prädikativ
Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
er ist konvenient sie ist konvenient es ist konvenient sie sind konvenient

Komparativ

Starke Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ
konvenienterer
konvenientere
konvenienteres
konvenientere
Genitiv
konvenienteren
konvenienterer
konvenienteren
konvenienterer
Dativ
konvenienterem
konvenienterer
konvenienterem
konvenienteren
Akkusativ
konvenienteren
konvenientere
konvenienteres
konvenientere
Schwache Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ der konvenientere die konvenientere das konvenientere die konvenienteren
Genitiv des konvenienteren der konvenienteren des konvenienteren der konvenienteren
Dativ dem konvenienteren der konvenienteren dem konvenienteren den konvenienteren
Akkusativ den konvenienteren die konvenientere das konvenientere die konvenienteren
Gemischte Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ ein konvenienterer eine konvenientere ein konvenienteres (keine) konvenienteren
Genitiv eines konvenienteren einer konvenienteren eines konvenienteren (keiner) konvenienteren
Dativ einem konvenienteren einer konvenienteren einem konvenienteren (keinen) konvenienteren
Akkusativ einen konvenienteren eine konvenientere ein konvenienteres (keine) konvenienteren
Prädikativ
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
er ist konvenienter sie ist konvenienter es ist konvenienter sie sind konvenienter

Superlativ

Starke Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ
konvenientester
konvenienteste
konvenientestes
konvenienteste
Genitiv
konvenientesten
konvenientester
konvenientesten
konvenientester
Dativ
konvenientestem
konvenientester
konvenientestem
konvenientesten
Akkusativ
konvenientesten
konvenienteste
konvenientestes
konvenienteste
Schwache Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ der konvenienteste die konvenienteste das konvenienteste die konvenientesten
Genitiv des konvenientesten der konvenientesten des konvenientesten der konvenientesten
Dativ dem konvenientesten der konvenientesten dem konvenientesten den konvenientesten
Akkusativ den konvenientesten die konvenienteste das konvenienteste die konvenientesten
Gemischte Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ ein konvenientester eine konvenienteste ein konvenientestes (keine) konvenientesten
Genitiv eines konvenientesten einer konvenientesten eines konvenientesten (keiner) konvenientesten
Dativ einem konvenientesten einer konvenientesten einem konvenientesten (keinen) konvenientesten
Akkusativ einen konvenientesten eine konvenienteste ein konvenientestes (keine) konvenientesten
Prädikativ
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
er ist am konvenientesten sie ist am konvenientesten es ist am konvenientesten sie sind am konvenientesten